Hekseri og Reformasjon

I kirkens tradisjon har hekser vært regnet for å være djevelens tjenere, og man tok derfor stor avstand fra alle man hadde en mistanke om var heks. Forestillinger om heksesamfunn i den katolske kirkes lære og i europeisk folketro antas å ha oppstått i forbindelse med forfølgelse av katarene, som var andre religiøse grupper i senmiddelalderen.

De store hekseprosessene er betegnelsen på et avgrenset historisk fenomen i Europa, hvor man forfulgte mennesker som hadde begått trolldomskriminalitet. Det rammet ofte kvinner og den mest intense perioden var fra 1560 til 1630.

Rettslig forfølgelse av trollfolk forekom svært sjelden i den «mørke» middelalderen, selv om det også på denne tiden eksisterte lover rettet mot all magi.
Den religiøse debatten og oppsplittingen på midten av 1500-tallet – reformasjon og motreformasjon – er en viktig bakgrunn for hekseprosessene.

Reformasjonen var en religiøs omveltning fra katolisme til protestantisme i deler av Europa på 1500-tallet utløst av Martin Luther. Han var en tysk reformator og teolog. Luther understreket betydningen av den individuelle tro på Kristus i forhold til sakramentene som eneste vei til frelse. Han plasserte mennesket mer i direkte relasjon til Gud enn hva man gjorde i den katolske kirke
Det er reformasjonen som har dannet bakgrunn for de kirkesamfunn og menigheter vi har i dag. Det dreier seg ikke bare om en reformasjon, men flere som fant sted ulike steder i Europa.

Luther mente at troen alene førte til frelse, noe som stridet imot kirkens syn på at det var både tro og gode gjerninger som førte til at personer kunne bli frelst. Luther ønsket ikke å splitte den katolske kirke, han var veldig glad i kirken og da han hengte opp sine 95 teser ønsket han bare at folk skulle diskutere om det kunne rettferdiggjøres ut fra bibelen å selge avlatsbrev. Han ønsket å fornye kirken, ikke splitte den.
En viktig forutsetning for at reformasjonen skulle la seg gjøre, var at folk etter hvert ble mer og mer misfornøyde med å være under formynderskap av et prestehierarki mange stilte seg kritiske til. Mange opplevde misbruk, forfall og undertrykkelse. En annen viktig forutsetning var boktrykkerkunsten som gjorde det mulig å spre bibeltekster mye raskere enn tidligere. Og også oversette den til språk slik at flere kunne forstå den.  

Reformasjonen var strengt tatt to religiøse bevegelser som begge oppsto omkring 1520. Dette førte til at kirken i hovedsak ble delt i to grupper; katolikker og protestanter (de som står i motsetning til den tradisjonelle Kirken).

http://no.wikipedia.org/wiki/Reformasjonen
http://no.wikipedia.org/wiki/Hekseprosessene

Muhammed og Buddha

Buddha: Hei, hvem er du?

Muhammed: Jeg regnes med å være grunnleggeren av Islam! Jeg er den forpliktende modell for muslimers liv og var den som mottok åpenbaringene som Allahs profet. Hvem er du?

Buddha: Navnet mitt er Siddhartha Gautama, men blir kalt Buddha som betyr «den oppvåknete». Jeg er en indisk prins og regnes som grunnleggeren av buddhismen.

Muhammed: Ettersom vi begge er grunnleggere av to ulike religioner står vi på lik grunn. Hva er hovedmomentene i din religion?

Buddha: Det viktigste i buddhismen er at det ikke finnes noe frelse slik den er kjent i andre religioner. Vi har derimot noe vi kaller nirvana.

Muhammed: Nirvana?

Buddha: Nirvana er en ideell tilstand av ro, harmoni, fred, stabilitet eller glede. Det kan ikke beskrives og er ikke et sted. Det er noe helt spesielt som er i buddhismen, og målet er å oppnå nirvana. Vi blir også gjenfødt igjen og igjen, noe som kalles samsara. I denne prosessen er karma veldig viktig, og det er avgjørende om handlingene dine har vært gode eller vonde. Karmaen din avgjør hvordan gjenfødelse du får, og er derfor veldig viktig i vår religion.

Muhammed: Dette var mye å ta inn på en gang, men det kan minne litt om vår religion også. Jeg tror på Allah og lever etter de syv trosartiklene. Disse dreier seg om hvordan Allah åpenbarer sin vilje og hvordan han styrer og dømmer verden. Gjennom livet må vi også gjøre gode handlinger slik som deres karma. Vi blir fulgt av to registreringsengler. En som registrerer gode handlinger, og en som registrerer de onde. På dommens dag blir handlingene veid opp, og det avgjør om vi blir sendt til paradis eller til fortapelsen.

Buddha: ja, det kan jo ligne veldig på vårt karma system! Paradis og fortapelse, kan du sette det i likhet med himmel og helvete?

Muhammed: ja, det kan man gjøre. Paradis er en frodig ørkenoase, og det er rikelig med vann, mat og tjenere. Man lever godt og alle ønsker å komme til paradis. Man er derfor avhengig av å begå gode handlinger gjennom hele livet for at det onde ikke skal overvinne på dommens dag. Blir du derimot sendt til fortapelsen av Allah på dommens dag, har du gjort for mange onde handlinger og er ikke noe godt menneske. Fortapelsen er som ilden, og der er det ikke noe godt å leve.

Buddha: Du nevner hele tiden Allah, hvem er egentlig dette?

Muhammed: Allah er guden vår

Buddha: åja. Vi i buddhismen har ikke noen gud. Jeg er grunnleggeren, og menneskene har meg som forbilde, men jeg er ikke noe Gud for dem. Jeg har derimot lært de å meditere, og det er en viktig del av den åttedelte veien.

Muhammed: Vi ber 5 ganger om dagen mot Mekka. Etter Allahs ord. Hva er den åttedelte veien som du nevnte?

Buddha: Den åttedelte veien er en slags mal eller oppskrift for å oppnå nirvana. Dette er noe man skal praktisere og følge gjennom hele livet.

Muhammed: Okei, vi har noe vi kaller de fem søylene. Her underkaster vi oss Allah gjennom trosbekjennelsen, bønnene, velferdsbidraget, fasten og pilgrimsreisen. Dette er Islam. Det virker som religionene våre har mer til felles enn hva man først tror.

Buddha: Ja, vi kan vel konkludere med at religionene våre er veldig ulike, mens samtidig veldig like.

Humanismen

                              "Vær utålmodig menneske"

                                                                      Inger Hagerup

Menneskesynet til humanismen tar utgangspunkt i en idealistisk virkelighetsoppfatning, som spiller på at mennesket er en del av naturen, men som allikevel skiller seg ut. Mennesket står i sentrum, og er målestokken som alt annet blir målt ut ifra.

«Jeg vil» er en setning som står skrevet i diktet som man kan koble opp til humanismen. Her er humanismens tankegang skrevet på en veldig enkel, men samtidig på en veldig konkret måte. Mennesket står i sentrum, og er det noe man ønsker å oppnå er det ingenting som står i veien for det.

«Vær utålmodig, menneske! Sett dine egne spor! Det gjelder vårt evige, korte liv. Det gjelder vårt liv» Det Hagerup mener med dette er at livet er kort, og at vi bør sette pris på det vi har. Livet varer ikke for alltid, og er det noe man ønsker å gjøre eller drømmer om, bør man gjøre det så fort man får mulighet.

«Livet er ikke bare hus og mat og penger». I humanismen er mennesket målestokken for alt. Vi står i særstilling til alle andre vesener og alt blir målt ut i fra oss. Vi bør derfor ikke fokusere så mye på materialistiske ting, men mennesket i seg selv. Det tyder på at mennesker setter veldig stor pris på penger og andre materialistiske ting i livet, selv om fokuset burde være ett helt annet sted.

Diktet til Hagerup ble gitt ut i 1947, rett etter andre verdenskrig. Temaet i diktet er tydelig krigen, og det den førte med seg. Hun prøver å fortelle at om vi bare stopper opp litt, og tenker over det som skjer rundt oss kan det løse disse problemene. Dette er også noe som står sentralt i humanismen hvor de mener at hvis mennesker bruker fornuften sin kan alle problemer løses, også krig og terror. Grunnen og roten til alle problemer vi har er fordi vi ikke bruker fornuften riktig.

I diktet treffer Inger Hagerup flere av trekkene i humanismen, selv om diktet hovedsakelig ble skrevet i forbindelse med krig og etterkrigstid. Hun tar blant annet opp det at mennesket er det viktigste og at vi bør gjøre ting før det er for sent. Livet er for kort og verdifullt til å ikke satse fullt på drømmene sine og det man virkelig ønsker.

Etikk

«Aktiv dødshjelp går ut på å fremskynde en persons død med et ønske om å utføre noe godt, vanligvis for å ende lidelse»

Aktiv dødshjelp blir stadig et mer aktuelt tema og har ved flere anledninger blitt omtalt som barmhjertighetsdrap nettopp fordi det er for å gjøre slutt på folks smerter og lidelser. Det fins mange etiske problemstillinger knyttet til dette emnet, samt mange spørsmål og påstander. Vil aktiv dødshjelp bety det samme som at noen liv ikke er verdt å leve? Hvem skal ta avgjørelsene om hvem det gjelder?

Spørsmålet når det kommer til aktiv dødshjelp er om det er etisk riktig å utføre det. Tilhengere av aktiv dødshjelp mener at mennesker bør kunne velge at de ikke vil leve lenger, og at dødssyke pasienter får større respekt dersom de får endt sine lidelser, istedenfor å holdes i live mot sin vilje.

De religiøse, da hovedsakelig de kristne, mener at det ikke er noen god handling å drepe noen. Ingens liv er verdt mer enn andres. Livet blir ofte sett på som en gave fra Gud, og aktiv dødshjelp er å kaste bort denne gaven noe som er en fornærmelse overfor han.

Det fins mange momenter når det kommer til temaet aktiv dødshjelp, og det fins utallige ulike meninger om saken. Noen mener at det er å kaste bort livet, mens andre mener at de som kun lever et liv i smerte og lidelse ikke heller trenger å leve mer. Et annet spørsmål er om aktiv dødshjelp er drap eller å vise medmenneskelighet for å hjelpe de som lider? Dette kan også være et problem, hvis vi innfører aktiv dødshjelp, hvem får det og hvor syke må man være?

Livet ditt er noe leger skal kjempe for. Legens oppgave er å gjøre det ytterste for at pasienten overlever og at ting ender godt. Vil ikke da aktiv dødshjelp være litt dobbel moralsk når legene lar pasientene dø? Vi tvinger legene til å gå i mot sin egen moral mot å gjøre alt de kan for å redde liv.

Livet er noe av det eneste som er bare ditt. Du er den eneste som kan bestemme over livet ditt. Mennesket er herre over seg selv, og hvorfor skal da andre bestemme om livet skal beholdes eller ikke. Du er selv den personen som er best i stand til å si om livet ditt er verdt å leve eller ikke.  

Noen ganger er det mer barmhjertig å la en person dø, det kan i noen situasjoner være mye mer barmhjertig enn å la de være i livet. Det kan også kanskje være en lettelse for de pårørende å slippe og hele tiden vite at en de er glad i har det grusomt og lever i smerte. Bruker man aktiv dødshjelp i dette tilfelle vil man få en ordentlig avskjed og man får selvfølgelig tenkt over situasjonen over tid.

Hva med de eldre menneskene som nærmer seg 100 år? Som ligger i sengen, og deres eneste ønske er å dø på en smertefull og fredfull måte. Aktiv dødshjelp vil i dette tilfelle hjelpe denne personen og oppfylle deres største ønske. I denne situasjonen er det snakk om å respektere hva ett menneske ønsker.

Aktiv dødshjelp vil alltid være en diskusjon og det vil alltid være uenigheter om det faktisk er drap eller barmhjertighet. Det fins mange ulike syn og mange ulike meninger når det kommer til store og alvorlige saker slik som dette. Hvor går grensen mellom drap og barmhjertighet? Det vil være vanskelig å finne skillet. Om det er riktig å ende liv fordi personen lider er opp til personen selv. Ingen andre burde bestemme om livet dens skal ta slutt. For alt vi vet kan det hende personen selv ikke ønsker å dø, selv om livet er en kamp. For andre kan alt de ønsker i hele verden være å dø.  

Det å velge om noen skal leve og andre ikke er nok en av verdens vanskeligste avgjørelser, og det er nok derfor denne diskusjonen også har vært aktuell over så lang tid. Ingen ønsker å ende liv, men samtidig kunne det vært en god løsning for mange. Diskusjonen går i sirkler og det fins hundrevis av momenter som spiller inn. Og hovedspørsmålet er jo, er noen liv verdt mer enn andre?

               

Bildetolkning

Det er Jesus som vises på bildet, og derfor har bildet bakgrunn i kristendommen. Hvem som har laget det, og når det ble laget er ukjent.

På bildet ser vi Jesus i en hvit kappe. Han har på seg en hvit kjortel og ser til siden med ett tomt blikk. Bilder ser ganske harmonisk ut med skyer i duse farger og natur i bakgrunnen. På den ene siden av bildet er det mørke skyer, og på den andre siden er det lyse. Jesus ser i den retningen hvor de lyse skyene er, mens geværet er plassert på den siden av bildet hvor de mørke skyene er. Dette kan forestille at gevær og våpen generelt er på «den mørke siden», det er farlig, umoralsk og noe som symboliserer død og krig. Jesus ser mot den lyse siden, noe som kan symboliserer at han prøver å se lyst på ting og være positiv.

Våpenet er det tydeligste symbolet i bildet, og som jeg skrev tidligere symboliserer det alt annet enn det Jesus står for. Som krig, død og noe som er veldig farlig. Jesus holder våpenet i hånden og det er plassert på låret hans, utenom dette ser det ikke ut som han gir våpenet noe oppmerksomhet. Han ser mot den andre siden, og man kan få det intrykket av at han ignorerer det faktum at han har ett våpen i armene. Den hvite kappen kan også være ett annet symbol. Hvitt symboliserer ofte renhet og fred. Den hvite kappen gjør også at Jesus står veldig ut i bildet og at man legger merke til han. Selv om våpenet åpenbart er hovedfokuset i bildet. Kontraster er også noe man legger merke til i bildet. Bildet i seg selv ser veldig harmonisk ut med fin natur i duse farger, og Jesus som sitter i fronten av bildet. Våpenet står i kontrast mot den hvite kappen som symboliserer fred og renhet. Den ødelegger også harmonien i bildet. Bildet kan prøve å symbolisere at krig og religion ofte henger sammen, men at Jesus ikke støtter krig og konflikter. Han velger å se bort i fra det. Den hvite kappen står også i kontrast til våpenet da hvitt symboliserer fred, noe som er helt motsatt fra våpenet.

Blikkfanget i bildet er uten tvil våpenet. Det er det første man legger merke til i bildet før man ser Jesus. Grunnen til dette er at bildet i seg selv er så harmonisk, og at våpenet skiller seg veldig ut fra resten av stemningen i bildet. Våpenet har skarpe kanter og en sterk farge, i motsetning til resten av bildet som framstår som veldig mykt og rolig, i duse farger. Fargebruken i bildet gjør at vi oppfatter bildet som et harmonisk, rolig og mektig bilde. Alt det Jesus stod og sammenlignes med. Lyset kommer inn fra venstre side, altså den siden Jesus ser mot. Det er også på den siden skyene er lyse og harmoniske. På den andre siden er det litt mørkere, noe som kan symbolisere at det er den «mørke siden» altså den onde siden.

Bildet i seg selv blir litt feil. Det er ikke vanlig at man plasserer Jesus med ett våpen eller noe som helst annet som symboliserer krig og død. Men grunnen til at det er plassert i bildet kan være mange. Jeg tror at det hovedsakelig prøver å vise at religion og krig henger sammen. Og mange av de krigene som pågår har religiøs bakgrunn. Den hvite kappen tror jeg også har mye å si i bildet, ved at den symboliserer fred noe som er kontrast mot våpenet han holder i hånden. Religion og krig er 2 sentrale ting i samfunnet, og jeg tror det er derfor maleren har valgt å sette fokus på dette. Jesus velger derimot ikke krig og ødeleggelse, men han velger fred og ser mot den lyse siden. Han holder våpenet, men velger å ignorere det fordi det går imot alt han står for.

«Det er de gode gjerninger som redder verden. Ikke de store»

Ordet humanisme kommer av ordet human, som betyr menneskelig eller menneskevennlig. Utrykket human brukes om en som er vennlig, snill og omsorgsfull. Man setter mennesket, menneskelivet og menneskeverdet i sentrum.

«Det er de gode gjerninger som redder verden. Ikke de store» sa Bjørnson, hva han mener med dette er at man trenger ikke nødvendigvis gjøre noe stort og spektakulært for å gjøre en forandring. Små, gode gjerninger i hverdagen er nøkkelen til en bedre hverdag og framtid.

Humanetisk tankegang fokuserer på vennlighet og omsorg noe vi kan sette i sammenheng med ordtaket. Er man vennlig og omsorgsfull mot andre, vil man få nettopp dette tilbake også. Gjennom gode handlinger skaper man samhold og man skaper et felleskap hvor mennesker står sterkt sammen. Dette felleskapet og samholdet som man vil skape gjennom gode gjerninger vil redde verden i en viss grad.

Man glemmer ofte de små handlingene i hverdagen, men når alt kommer til alt er det de handlingene vi husker og minnes. Små ting leder ofte til noe stort og om alle mennesker var gode mot hverandre og handlet godt, kunne vi faktisk reddet verden.

Ordtaket forteller oss at man ikke trenger å utføre store handlinger for å gjøre en forandring. Vi må bare lære å sette mer pris på de små gledene i livet. Vi må gjøre som humanismen og sette menneskelivet og menneskeverdet i sentrum. Bli med vennlige, snille og omsorgsfulle mot hverandre. Vi må passe på hverandre og støtte hverandre. Det er gjennom dette vi vil komme langt her i verden.

Filosofi

Gandhi sa: "Ikkevold er den største kraft som står til menneskets disposisjon. Den er mektigere enn det kraftigste ødeleggelsesvåpen."

Mohandas Karamchand Gandhi ble født 2.oktober 1869 i Porbandar.
Han var indisk statsleder, filosof og fredsaktivist og ledet Indias kamp mot uavhengighet fra Storbritannia. Han ville vise at det var mulig å kjempe og engasjere seg for viktige saker uten å bruke vold. Han tok sterk avstand fra nazismen og alle andre former for undertrykkelse og nedverdigelse som for eksempel rasisme.

Gandhi ble født i en kjøpmannskaste med troende hinduer. i 1888 forlot an familien sin og reiste til England for å studere juss. Her fant han en restaurant der han kom i kontakt med tankestrømninger som Madame Blavatskys som forteller og viser dybden i Indias egen religiøse tradisjon. Han ble også interessert i anarkismen, som er en filosofisk bevegelse som går ut på og fjerne eller i stor grad minske alle maktstrukturer.

Den moderne pasifismen bygger i stor grad på hans ikkevoldelige tanker. Den tar avstand fra vold og militære krigshandlinger i internasjonale og nasjonale konflikter. Han mente at man kommer langt med handlinger, ikke med prat. Bare gjennom å sette handlingene i live kan du forandre verden.

Gandhi har blitt en av de mest innflytelsesrike personer på jorda. Bursdagen hans 2.oktober markeres over hele verden som en minnedag for fred og ikke-vold.

Jeg er enig med Gandhi og hans ikkevold metoder. Vold løser ingenting, og skaper bare mer uro. Det skaper frykt, makt og ødelegger verden. Gandhi viste verden at det går an å løse konflikter og problemer ved og ikke bruke vold, og det er ett prinsipp jeg syntes burde vært brukt mer i praksis. Når internasjonale konflikter skal løses blir det automatisk en voldshandling hvor hovedpoenget er å skape frykt, skape makt og sørge for at det andre landet overgir seg. Etter årevis med denne måten å løse konflikter på kan man vel egentlig konkludere med at krig skaper mer krig. Og krig skaper ikke fred