onsdag 11. januar 2012

Bildetolkning


Det er Jesus som vises på bildet, og derfor har bildet bakgrunn i kristendommen. Hvem som har laget det, og når det ble laget er ukjent.
På bildet ser vi Jesus i en hvit kappe. Han har på seg en hvit kjortel og ser til siden med ett tomt blikk. Bilder ser ganske harmonisk ut med skyer i duse farger og natur i bakgrunnen. På den ene siden av bildet er det mørke skyer, og på den andre siden er det lyse. Jesus ser i den retningen hvor de lyse skyene er, mens geværet er plassert på den siden av bildet hvor de mørke skyene er. Dette kan forestille at gevær og våpen generelt er på «den mørke siden», det er farlig, umoralsk og noe som symboliserer død og krig. Jesus ser mot den lyse siden, noe som kan symboliserer at han prøver å se lyst på ting og være positiv.
Våpenet er det tydeligste symbolet i bildet, og som jeg skrev tidligere symboliserer det alt annet enn det Jesus står for. Som krig, død og noe som er veldig farlig. Jesus holder våpenet i hånden og det er plassert på låret hans, utenom dette ser det ikke ut som han gir våpenet noe oppmerksomhet. Han ser mot den andre siden, og man kan få det intrykket av at han ignorerer det faktum at han har ett våpen i armene. Den hvite kappen kan også være ett annet symbol. Hvitt symboliserer ofte renhet og fred. Den hvite kappen gjør også at Jesus står veldig ut i bildet og at man legger merke til han. Selv om våpenet åpenbart er hovedfokuset i bildet. Kontraster er også noe man legger merke til i bildet. Bildet i seg selv ser veldig harmonisk ut med fin natur i duse farger, og Jesus som sitter i fronten av bildet. Våpenet står i kontrast mot den hvite kappen som symboliserer fred og renhet. Den ødelegger også harmonien i bildet. Bildet kan prøve å symbolisere at krig og religion ofte henger sammen, men at Jesus ikke støtter krig og konflikter. Han velger å se bort i fra det. Den hvite kappen står også i kontrast til våpenet da hvitt symboliserer fred, noe som er helt motsatt fra våpenet.
Blikkfanget i bildet er uten tvil våpenet. Det er det første man legger merke til i bildet før man ser Jesus. Grunnen til dette er at bildet i seg selv er så harmonisk, og at våpenet skiller seg veldig ut fra resten av stemningen i bildet. Våpenet har skarpe kanter og en sterk farge, i motsetning til resten av bildet som framstår som veldig mykt og rolig, i duse farger. Fargebruken i bildet gjør at vi oppfatter bildet som et harmonisk, rolig og mektig bilde. Alt det Jesus stod og sammenlignes med. Lyset kommer inn fra venstre side, altså den siden Jesus ser mot. Det er også på den siden skyene er lyse og harmoniske. På den andre siden er det litt mørkere, noe som kan symbolisere at det er den «mørke siden» altså den onde siden.
Bildet i seg selv blir litt feil. Det er ikke vanlig at man plasserer Jesus med ett våpen eller noe som helst annet som symboliserer krig og død. Men grunnen til at det er plassert i bildet kan være mange. Jeg tror at det hovedsakelig prøver å vise at religion og krig henger sammen. Og mange av de krigene som pågår har religiøs bakgrunn. Den hvite kappen tror jeg også har mye å si i bildet, ved at den symboliserer fred noe som er kontrast mot våpenet han holder i hånden. Religion og krig er 2 sentrale ting i samfunnet, og jeg tror det er derfor maleren har valgt å sette fokus på dette. Jesus velger derimot ikke krig og ødeleggelse, men han velger fred og ser mot den lyse siden. Han holder våpenet, men velger å ignorere det fordi det går imot alt han står for.

«Det er de gode gjerninger som redder verden. Ikke de store»

Ordet humanisme kommer av ordet human, som betyr menneskelig eller menneskevennlig. Utrykket human brukes om en som er vennlig, snill og omsorgsfull. Man setter mennesket, menneskelivet og menneskeverdet i sentrum.
«Det er de gode gjerninger som redder verden. Ikke de store» sa Bjørnson, hva han mener med dette er at man trenger ikke nødvendigvis gjøre noe stort og spektakulært for å gjøre en forandring. Små, gode gjerninger i hverdagen er nøkkelen til en bedre hverdag og framtid.
Humanetisk tankegang fokuserer på vennlighet og omsorg noe vi kan sette i sammenheng med ordtaket. Er man vennlig og omsorgsfull mot andre, vil man få nettopp dette tilbake også. Gjennom gode handlinger skaper man samhold og man skaper et felleskap hvor mennesker står sterkt sammen. Dette felleskapet og samholdet som man vil skape gjennom gode gjerninger vil redde verden i en viss grad.
Man glemmer ofte de små handlingene i hverdagen, men når alt kommer til alt er det de handlingene vi husker og minnes. Små ting leder ofte til noe stort og om alle mennesker var gode mot hverandre og handlet godt, kunne vi faktisk reddet verden.
Ordtaket forteller oss at man ikke trenger å utføre store handlinger for å gjøre en forandring. Vi må bare lære å sette mer pris på de små gledene i livet. Vi må gjøre som humanismen og sette menneskelivet og menneskeverdet i sentrum. Bli med vennlige, snille og omsorgsfulle mot hverandre. Vi må passe på hverandre og støtte hverandre. Det er gjennom dette vi vil komme langt her i verden.

Filosofi

Gandhi sa: "Ikkevold er den største kraft som står til menneskets disposisjon. Den er mektigere enn det kraftigste ødeleggelsesvåpen."

Mohandas Karamchand Gandhi ble født 2.oktober 1869 i Porbandar.
Han var indisk statsleder, filosof og fredsaktivist og ledet Indias kamp mot uavhengighet fra Storbritannia. Han ville vise at det var mulig å kjempe og engasjere seg for viktige saker uten å bruke vold. Han tok sterk avstand fra nazismen og alle andre former for undertrykkelse og nedverdigelse som for eksempel rasisme.

Gandhi ble født i en kjøpmannskaste med troende hinduer. i 1888 forlot an familien sin og reiste til England for å studere juss. Her fant han en restaurant der han kom i kontakt med tankestrømninger som Madame Blavatskys som forteller og viser dybden i Indias egen religiøse tradisjon. Han ble også interessert i anarkismen, som er en filosofisk bevegelse som går ut på og fjerne eller i stor grad minske alle maktstrukturer.

Den moderne pasifismen bygger i stor grad på hans ikkevoldelige tanker. Den tar avstand fra vold og militære krigshandlinger i internasjonale og nasjonale konflikter. Han mente at man kommer langt med handlinger, ikke med prat. Bare gjennom å sette handlingene i live kan du forandre verden.

Gandhi har blitt en av de mest innflytelsesrike personer på jorda. Bursdagen hans 2.oktober markeres over hele verden som en minnedag for fred og ikke-vold.

Jeg er enig med Gandhi og hans ikkevold metoder. Vold løser ingenting, og skaper bare mer uro. Det skaper frykt, makt og ødelegger verden. Gandhi viste verden at det går an å løse konflikter og problemer ved og ikke bruke vold, og det er ett prinsipp jeg syntes burde vært brukt mer i praksis. Når internasjonale konflikter skal løses blir det automatisk en voldshandling hvor hovedpoenget er å skape frykt, skape makt og sørge for at det andre landet overgir seg. Etter årevis med denne måten å løse konflikter på kan man vel egentlig konkludere med at krig skaper mer krig. Og krig skaper ikke fred

Refleksjon og Religion

 Det som skjedde på 22. Juli 2011 har satt et preg på alle. Det vil minnes som en tragisk dag i Norsk historie, og noe vi alle vil huske for alltid. Tragedien rammet hele det norske folk, og alle er sterkt berørt av den tragiske hendelsen. Flere hundre mennesker mistet gode venner, og mange foreldre mistet barna sine.

Det er viktig at kirken var såpass åpen som den var under denne tunge perioden. Kirkene holdt åpent for alle, og var for mange en viktig støttespiller. Mange brukte kirken for å søke hjelp og for å sørge over tapet over tapte liv, mens andre kom dit for å vise kjærlighet og medfølelse over de som mistet noen. Religion og det felleskapet den skaper er viktig i perioder som denne. Felleskapet hadde en stor rolle etter tragedien, og ingen i Norge stod eller står alene. Mange søkte også trøst i kirken, og det var utallige minneseremonier for de som mistet livet på Utøya. Hele Norges befolkning viste kjærlighet, medfølelse og at vi er et sterkt folk med mye nestekjærlighet. Kirken viste også en utrolig støtte og hjalp mange med å takle sorgen. Kirken skaper et felleskap som vi nok ikke hadde klart og skape alene. Den hjelper oss å tro på at livet vil bli lettere, at du har mange som er glad i deg og at den sorgen man føler vil bli bedre med tiden.
               
                Støtten og nestekjærligheten det norske folk og kirken skapte sammen i denne perioden er unik. Vi er nå kjent for å være et folk som ser framover mot noe bedre, og som ikke føler hat eller hevn over noen. Vi hever oss over situasjonen og hjelper heller de menneskene som sliter med tap av sine nærmeste. Alle i Norge er stolte av å være norsk etter det som har skjedd.