Hekseri og Reformasjon

I kirkens tradisjon har hekser vært regnet for å være djevelens tjenere, og man tok derfor stor avstand fra alle man hadde en mistanke om var heks. Forestillinger om heksesamfunn i den katolske kirkes lære og i europeisk folketro antas å ha oppstått i forbindelse med forfølgelse av katarene, som var andre religiøse grupper i senmiddelalderen.

De store hekseprosessene er betegnelsen på et avgrenset historisk fenomen i Europa, hvor man forfulgte mennesker som hadde begått trolldomskriminalitet. Det rammet ofte kvinner og den mest intense perioden var fra 1560 til 1630.

Rettslig forfølgelse av trollfolk forekom svært sjelden i den «mørke» middelalderen, selv om det også på denne tiden eksisterte lover rettet mot all magi.
Den religiøse debatten og oppsplittingen på midten av 1500-tallet – reformasjon og motreformasjon – er en viktig bakgrunn for hekseprosessene.

Reformasjonen var en religiøs omveltning fra katolisme til protestantisme i deler av Europa på 1500-tallet utløst av Martin Luther. Han var en tysk reformator og teolog. Luther understreket betydningen av den individuelle tro på Kristus i forhold til sakramentene som eneste vei til frelse. Han plasserte mennesket mer i direkte relasjon til Gud enn hva man gjorde i den katolske kirke
Det er reformasjonen som har dannet bakgrunn for de kirkesamfunn og menigheter vi har i dag. Det dreier seg ikke bare om en reformasjon, men flere som fant sted ulike steder i Europa.

Luther mente at troen alene førte til frelse, noe som stridet imot kirkens syn på at det var både tro og gode gjerninger som førte til at personer kunne bli frelst. Luther ønsket ikke å splitte den katolske kirke, han var veldig glad i kirken og da han hengte opp sine 95 teser ønsket han bare at folk skulle diskutere om det kunne rettferdiggjøres ut fra bibelen å selge avlatsbrev. Han ønsket å fornye kirken, ikke splitte den.
En viktig forutsetning for at reformasjonen skulle la seg gjøre, var at folk etter hvert ble mer og mer misfornøyde med å være under formynderskap av et prestehierarki mange stilte seg kritiske til. Mange opplevde misbruk, forfall og undertrykkelse. En annen viktig forutsetning var boktrykkerkunsten som gjorde det mulig å spre bibeltekster mye raskere enn tidligere. Og også oversette den til språk slik at flere kunne forstå den.  

Reformasjonen var strengt tatt to religiøse bevegelser som begge oppsto omkring 1520. Dette førte til at kirken i hovedsak ble delt i to grupper; katolikker og protestanter (de som står i motsetning til den tradisjonelle Kirken).

http://no.wikipedia.org/wiki/Reformasjonen
http://no.wikipedia.org/wiki/Hekseprosessene

Muhammed og Buddha

Buddha: Hei, hvem er du?

Muhammed: Jeg regnes med å være grunnleggeren av Islam! Jeg er den forpliktende modell for muslimers liv og var den som mottok åpenbaringene som Allahs profet. Hvem er du?

Buddha: Navnet mitt er Siddhartha Gautama, men blir kalt Buddha som betyr «den oppvåknete». Jeg er en indisk prins og regnes som grunnleggeren av buddhismen.

Muhammed: Ettersom vi begge er grunnleggere av to ulike religioner står vi på lik grunn. Hva er hovedmomentene i din religion?

Buddha: Det viktigste i buddhismen er at det ikke finnes noe frelse slik den er kjent i andre religioner. Vi har derimot noe vi kaller nirvana.

Muhammed: Nirvana?

Buddha: Nirvana er en ideell tilstand av ro, harmoni, fred, stabilitet eller glede. Det kan ikke beskrives og er ikke et sted. Det er noe helt spesielt som er i buddhismen, og målet er å oppnå nirvana. Vi blir også gjenfødt igjen og igjen, noe som kalles samsara. I denne prosessen er karma veldig viktig, og det er avgjørende om handlingene dine har vært gode eller vonde. Karmaen din avgjør hvordan gjenfødelse du får, og er derfor veldig viktig i vår religion.

Muhammed: Dette var mye å ta inn på en gang, men det kan minne litt om vår religion også. Jeg tror på Allah og lever etter de syv trosartiklene. Disse dreier seg om hvordan Allah åpenbarer sin vilje og hvordan han styrer og dømmer verden. Gjennom livet må vi også gjøre gode handlinger slik som deres karma. Vi blir fulgt av to registreringsengler. En som registrerer gode handlinger, og en som registrerer de onde. På dommens dag blir handlingene veid opp, og det avgjør om vi blir sendt til paradis eller til fortapelsen.

Buddha: ja, det kan jo ligne veldig på vårt karma system! Paradis og fortapelse, kan du sette det i likhet med himmel og helvete?

Muhammed: ja, det kan man gjøre. Paradis er en frodig ørkenoase, og det er rikelig med vann, mat og tjenere. Man lever godt og alle ønsker å komme til paradis. Man er derfor avhengig av å begå gode handlinger gjennom hele livet for at det onde ikke skal overvinne på dommens dag. Blir du derimot sendt til fortapelsen av Allah på dommens dag, har du gjort for mange onde handlinger og er ikke noe godt menneske. Fortapelsen er som ilden, og der er det ikke noe godt å leve.

Buddha: Du nevner hele tiden Allah, hvem er egentlig dette?

Muhammed: Allah er guden vår

Buddha: åja. Vi i buddhismen har ikke noen gud. Jeg er grunnleggeren, og menneskene har meg som forbilde, men jeg er ikke noe Gud for dem. Jeg har derimot lært de å meditere, og det er en viktig del av den åttedelte veien.

Muhammed: Vi ber 5 ganger om dagen mot Mekka. Etter Allahs ord. Hva er den åttedelte veien som du nevnte?

Buddha: Den åttedelte veien er en slags mal eller oppskrift for å oppnå nirvana. Dette er noe man skal praktisere og følge gjennom hele livet.

Muhammed: Okei, vi har noe vi kaller de fem søylene. Her underkaster vi oss Allah gjennom trosbekjennelsen, bønnene, velferdsbidraget, fasten og pilgrimsreisen. Dette er Islam. Det virker som religionene våre har mer til felles enn hva man først tror.

Buddha: Ja, vi kan vel konkludere med at religionene våre er veldig ulike, mens samtidig veldig like.

Humanismen

                              "Vær utålmodig menneske"

                                                                      Inger Hagerup

Menneskesynet til humanismen tar utgangspunkt i en idealistisk virkelighetsoppfatning, som spiller på at mennesket er en del av naturen, men som allikevel skiller seg ut. Mennesket står i sentrum, og er målestokken som alt annet blir målt ut ifra.

«Jeg vil» er en setning som står skrevet i diktet som man kan koble opp til humanismen. Her er humanismens tankegang skrevet på en veldig enkel, men samtidig på en veldig konkret måte. Mennesket står i sentrum, og er det noe man ønsker å oppnå er det ingenting som står i veien for det.

«Vær utålmodig, menneske! Sett dine egne spor! Det gjelder vårt evige, korte liv. Det gjelder vårt liv» Det Hagerup mener med dette er at livet er kort, og at vi bør sette pris på det vi har. Livet varer ikke for alltid, og er det noe man ønsker å gjøre eller drømmer om, bør man gjøre det så fort man får mulighet.

«Livet er ikke bare hus og mat og penger». I humanismen er mennesket målestokken for alt. Vi står i særstilling til alle andre vesener og alt blir målt ut i fra oss. Vi bør derfor ikke fokusere så mye på materialistiske ting, men mennesket i seg selv. Det tyder på at mennesker setter veldig stor pris på penger og andre materialistiske ting i livet, selv om fokuset burde være ett helt annet sted.

Diktet til Hagerup ble gitt ut i 1947, rett etter andre verdenskrig. Temaet i diktet er tydelig krigen, og det den førte med seg. Hun prøver å fortelle at om vi bare stopper opp litt, og tenker over det som skjer rundt oss kan det løse disse problemene. Dette er også noe som står sentralt i humanismen hvor de mener at hvis mennesker bruker fornuften sin kan alle problemer løses, også krig og terror. Grunnen og roten til alle problemer vi har er fordi vi ikke bruker fornuften riktig.

I diktet treffer Inger Hagerup flere av trekkene i humanismen, selv om diktet hovedsakelig ble skrevet i forbindelse med krig og etterkrigstid. Hun tar blant annet opp det at mennesket er det viktigste og at vi bør gjøre ting før det er for sent. Livet er for kort og verdifullt til å ikke satse fullt på drømmene sine og det man virkelig ønsker.